JOHN DEWEY
John Dewey (1859-1952) var en amerikansk utdanningsfilosof som ble verdenskjent for sine tankemåter på 1900-tallet. Han ble først og fremt forbundet med aktivitetspedagogikken, der han mente at eleven måtte være aktiv for å lære noe. Dewey uttalte selv: ”En av største feil skolen kan gjøre, er at eleven bare lærer det som den blir undervist i” (Imsen 1990:306). Han ble kjent med slagordet ” learning by doing”. Hovedtrekkene i hans pedagogiske ideer er begrepene elevaktivitet, arbeidskole, handling og refleksjon.
Jeg vil komme inn på de forskjellige begrepene og drøfter tilslutt hvilke konsekvenser dette kan få for min undervisning.
Elevaktivitet
Utgangspunktet til Dewey var at eleven (barnet) var i sentrum for oppdagelse og undervisning. En måtte forholde seg til hva som skjer når eleven lærer. Læring er at eleven når utover det en kan. Denne prosessen må starte innenfra med det eleven kan fra før og høste erfaringer av det en gjorde. Det Dewey syntes var verdifullt for eleven var aktivitetsformer som å lage noe, undersøke og eksperimentere. Da lærte eleven å bruke verktøy, samarbeide, praktisk innsikt som vil gi ressurser til arbeidslivet. Dette er en sentral funksjon i selve læringsprosessen (Imsen 1999: 71) og med denne tankegangen ble slagordet ” learning by doing” et kjent begrep. Elevens deltakelse gjennom ulike aktivitetsformer skulle gi mer læring og skape vekst. Ut fra egne erfaringer og konkrete handlinger skulle eleven se selv resultatet av kunnskapen de hadde fått.
Arbeidsskole
I følge Dewey måtte skolens utgangpunkt være å skape vekst og nysgjerrighet. Å lære det eleven hadde bruk for, deres behov og interesser burde være utgangspunkter for det som skulle tas opp. Han ville ikke ha passive undervisningsformer der eleven blir fylt opp med kunnskaper i en ”pugge skole” (Lyngnes/Rismark 2010:42). Skolen skulle vektlegge samarbeid og samtale mellom eleven. En aktiv lærende elev skulle selv løse problemer og konstruere kunnskap. I dette arbeidet skulle teori og praksis interesse forbinde tradisjonelle skolefag med en annen form for produksjon og praksis arbeid. Lærenes rolle var å være veileder, tilrettelegger og inspirator (Lyngnes/Rismark 2010:61).
Dewey var opphav til ” den problemløsende metoden”. I denne metoden er det eleven selv som står i fokus. Eleven samler inn opplysninger og lager en problemformulering som de skal belyse, fra en idè til ferdig produkt (Lyngsnes/Rismark 2010:111). Gjennom analyse måtte eleven selv finne ut om arbeidsprosessen holdt mål. På denne måten mener Dewey at en får fram elevens interesser og erfaringer til arbeidslivet. Dewey var opphavsmann til progressiv pedagogikk. Med dette mente han at oppdragelsen har til sikte å skape et bedre samfunn. I denne forbindelsen mente Dewey begrepet demokrati stod sentralt. Det handlet om dypere livsholdning hos hvert enkeltmenneske gjennom å leve sammen i et felleskap hvor enhver må ta hensyn til andre i sine handlinger. Eleven ville lære om gjensidighet og respekt som er grunnlaget for et demokratisk liv (Imsen 1999:72). Kunnskap og læring var en endeløs prosess mente Dewey. Aktiviteten og arbeidsoppgavene elevene skulle ha måtte være målrettet og eksperimenterende. Ifølge Dewey finnes det ikke noe endelig mål for skolens utvikling (Imsen 1999:378). Målet for utvikling er videre utvikling. Skolen var i stadig forandring.
Refleksjon og handling
Dewey var blant de første som brakte refleksjonsbegrepet inn i pedagogikken og mente at refleksjon er nøkkelen til å kunne lære gjennom erfaringer (Lyngnes/Rismark (2010: 178). Med begrepet refleksjon mente Dewey at man har forbindelse med hva en har gjort og ser fremover på hva en skal gjøre. Dette gir en konsekvens av at en ser sammenhengen mellom dette. Ny og gammel kunnskap smelter sammen og eleven får ny motivasjon for ny handling. Det er to typer erfaringsprosesser som fører til læring. Den enkle kalles ” prøve og feile metoden” der Dewey mener at en lærer fremgangmåten som fungerer bra uten at den behøver å ha reflektert hvorfor. Den andre metode å lære på kalles for ” reflective activity” eller ” reflective thinking” der eleven reflekterer over konkrete handlinger, planlegging, begrunnelse, etiske overveielser og verdiene i læringsprosessen (Lyngsnes/Rismark 2010:179). Refleksjon og handlinger står i forhold til hverandre, først erfarer du gjennom handlinger, så ser du konsekvensen med det du erfarte og reflekterer rundt det. Når eleven forstår sammenhengen mellom handling, refleksjon og resultatet av det gir dette kunnskap (Imsen 2006: 38).
Konsekvens for min undervisning
I min fagkrets, mat og restaurant fag, passer ideologien ”learning by doing” inn. I yrkesfaget er det store innslag med praksis arbeid, og mye opplæring skjer i arbeidslivet. Matfag egner seg godt til tema – og prosjektarbeid, problembasert læring og i tverrfaglig arbeid fordi det er satt sammen av flere komponenter fra ulike fag. Å jobbe tverrfaglig etter problemløsende metode mente Dewey gav læring. Det fikk fram elevens interesser og noe en hadde brukt for. I kjemi, anatomi og fysiologi kan lærestoff være vanskelig, men ved å synliggjøre og konkretisere kan man lære mye om for eksempel anatomi og fysiologi gjennom å rense fisk, stelle kjøtt og oppbevare mat. Skolefag som matematikk, samfunnsfag, norsk og kroppsøving kan en knytte til beregning av næringsinnhold, matforbruk og hvordan næringsstoffer fungerer i kroppen vår. ( Halvorsen 2008:295). I Deweys verden skulle dette være elevstyrt og eleven velge emner ut fra sine interesser. I dagens skole er vi styrt etter sentral bestemmelser i K06 som er knyttet til arbeidet med grunnleggende ferdigheter og i kompetansemålene som sier hva eleven skal kunne av arbeidsmåter og ferdigheter. Når jeg underviser i matfaget sier jeg hva eleven skal lage, demonstrerer hvordan eleven skal gjøre det og lar dem til slutt utføre oppgaven. Elementer fra aktivitetspedagogikken finnes i dagens skole. Eleven drar ut på ekskursjoner, eksperimenterer og arbeider i grupper. Dette er en viktig arena for samarbeidet og utvikling av sosial kompetanse i matfaget.
I følge Dewey var refleksjon og handling viktige begreper, noe som også K06 er opptatt av. I faget skal elevene få nok kunnskap til å velge og reflektere rundt mat, måltid og utførelse slik at det er plass for både eksperimentering og utvikling innen matfaget. Det legges også vekt på skapende arbeid hvor ferdigheter, utprøving og kreativitet er viktig. Motivasjon til eleven er å bruke dette i dagliglivet. Å reflektere i matfag handler om kunnskaper og handlinger. Ny innsikt vil være grunnlaget for planlegging av nye aktiviteter (Lyngsnes/Rismark 2007:179). Læringsretning blir i høy grad påvirket av elevens erfaringer og om disse kan brukes senere som noe nyttig og meningsfylt.
Avslutning
Noe av ideologien til Dewey blir brukt i dag i K06. Dette gjelder elevaktivitet, praksis arbeid, refleksjon, elevsamtaler, handling og at eleven er i sentrum. Eleven får oppgaver og utfører handlinger hvor de skal reflektere over hva de har gjort. Matfaget utvikler ferdigheter og motivasjon til å velge en helsefremmed livsstil i tillegg til etisk og bærekraftig matforbruk. Elever som tar mat- og restaurantfag har valgt dette faget ut fra egne interesser og ønsker.
Vi lærer våre elever å samarbeide, å bruke verktøy, oppnå praktisk innsikt, hvordan et demokratisk samfunn fungerer og erfaring om arbeidslivet. I matfaget har vi den fordelen at eleven synes faget er spennende og meningsfylt. Mat rører ved menneskets grunnlegende behov og er en viktig kilde til motivasjon og læring (Holta 2009: 241). I tillegg skal eleven utvikle større kompetanse til å gjøre beviste valg. Fremfor alt skal eleven utføre praktisk arbeid hvor ferdigheter, utprøvning og kreativitet er viktig. Deweys filosofiske tanker var rettet mot utvikling og elevens fremtid. I følge Dewey skulle en lærer være veileder, tilrettelegger og inspirator, og dette er viktige verdier i mitt pedagogiske arbeid.
Kildeliste
Lyngsnes Kitt og Rismark Marit: Didaktisk arbeid. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007. 2.utgave
Holthe, Asle og Britt Unni Wilhelmsen: Mat og helse i skolen. En fagdidaktisk innføring. Bergen, Fagbokforlaget, 2009.
Halvorsen Else Marie: Didaktikk for grunnskolen. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS 2008.
Imsen Gunn: Elevens verden. Universitetsforlaget 2005. 4.utgave. 2. opplag 2006
Imsen Gunn: Lærerens verden. Gunn Imsen og Tano Aschehoug 1997. 2. utgave 1999.
